søndag 19. oktober 2008

20 Dollar



Hei.


Som dere kanskje har skjoent saa tok det lenger tid aa faa internett i huset enn det vi foerst hadde trodd. Alt var bestilt og klappet og klart, vi skulle faa hundrevis av kanaler og superfast brebaand fra Sky. Kunne det blir bedre? Etter ca. 2 uker med venting kom endelig innstalasjons-folka paa doera, og vi hoppet og danset av glede, men det skulle ikke vare lenge. Et par minutter etter ankomsten deres, fikk vi vite at signalene ble blokkert av traerne (og det er noen jaevli stygge traer, ogsaa) i hagene rundt. Synd for oss. Og naa er alle, inkuldert meg, saa [late] opptatt med andre ting, at ingen tar seg tid til aa fikse det. Ja, naa vet dere i hvert fall grunnen til at det ikke har blitt noe saerlig blogging i det siste. Superinteressant historie i grunn.


I dette oyeblikk har jeg det veldig vondt. Hvorfor?


For det forste saa er £10 alt jeg eier i denne verden for oyeblikket. Ble frastjaalet lommeboken min paa Punk Nightclub forrige torsdag. Med en gang jeg merket det gikk jeg til vaktene og forklarte situasjonen, og etter to sekunder fikk jeg lommeboken tilbake. Jeg var dodslettet over at alt som manglet var en 10'er og at alle kortene fremdeles var der, men da jeg skulle ta ut penger i minibanken litt senere, var Visa-kortet sperret. dagen etterpaa ringte jeg banken, som kunne fortelle at nesten 7000,-, med andre ord 3/4 av det jeg hadde aa leve for fram til jul, har blitt tatt ut av konto. Krise. Faar jeg det igjen av banken? I don't know. De maatte i alle fall sende meg nytt kort, men kunne de sende det til adressen min i London? Neida. De maa foerst sende det til mamma og saa maa hun sende det til meg. Det kan ta aar og dag.


Dette tap av midler har foert til negative ting som at...

1. jeg har konstant roykesug: Jeg pleier ikke aa faa det saa lett, men i en saapass stressende situasjon som denne. I tillegg har vi masse skolearbeid, inkludert drama, som tar livet av meg. Men med £10 i lomma, handler det om aa prioritere komfort i rompa (aka dopapir) over psykisk komfort (aka Marlboros)

2. jeg blir kjedelig aa ha med paa byen. Jeg har jo ikke raad til aa kjoepe meg en liten ol en gang.

3. Oyster-kortet tomt og at jeg har ikke raad til aa fylle paa, saa jeg er stuck i Roehampton paa ubestemt tid.

4. jeg lider av matmangel. Lever paa rett-i-koppen tomatsuppe og loff, som igjen foerer til:
*Bleikhet og de moerkeste ringene under oynene you will ever see
*Surmulig og lite energi
*Magesmerter
*Enda mer roykesug
*Snylting paa andre folk
*Verdens ekleste hud, den saa jo faen meg bedre ut naar jeg levde paa ol, royk og junk i sommer

5. jeg ser ut som en uteligger. Har ikke raad til aa kjoepe vaskemiddel, saa jeg stinker og maa bruke de samme klaerne om og om igjen, som igjen forer til:
*at planen min om aa bli sportslig gikk rett i dass. Kan jo ikke jogge i de samme klaerne hver dag uten aa vaske de litt innimellom. Aesj!
*mitt sosiale liv er paa hell. Kan jo ikke akkurat sette meg ved siden av folk naar jeg lukter og sert ut som jeg gjoer for oyeblikket.

Kunne sikkert ramset opp ti tusen andre negative ting ogsaa, men lar det bli med dette for denne gang. Jo, forresten, dette maa jeg abre ta med, selv om det ikke har noe med pengemangel aa gjoere. Naar jegs rkiver dette er det egentlig meningen at jeg skal jobbe med en presentasjon ved navn 'The Auteur Theory: With Reference to David Lynch'. Det hoeres kanskje enkelt og greit ut, men de som ikke har hatt faget 'Film Theory and Critisism' paa skolen, skal holde kjeften lukka, for filmteori er noe av det vanskeligste jeg har vaert borti (jaaada, det er jo litt interessant ogsaa). Presentasjonen skal vaere klar til i morgen. Jeg har ikke begynt.

Stakkars, stakkars meg.

Synes samtlige som har lest igjennom dette har et hjerte av kald granitt om de ikke bidrar med om ikke ikke en sum penger, saa i alle fall en troestende kommentar.


For at dere skal synes enda mere synd paa meg saa legger jeg ved en illustrasjon.








Feel the sorrow and the pain!!!





Piis!



Sofia

Ingen kommentarer: